Julekalendernøttløsning

Ei hard nøtt dette, altså? Vel, godt mulig. Lise var den av dere med best utviklet fusiform gyrus (evt. med like stor interesse for kjendiser som meg), og stikker derfor av med premien. (Det kan ta sin tid før du får den altså, Lise. Sist jeg fullførte et strikkeprosjekt, strikket jeg et barbieskjerf. Det var ca. på samme tid som disse heltene under hadde sin storhetsepoke.)


Arnar og Runar fra The Boys. Jeg var på konsert på Oti-senteret i det herrens år 1993 (tror jeg), og er den heldig eier av både The Boys I (på kassett) og The Boys II (på cd.) (Eller den siste er muligens din den, søs?) Dessuten har vi en lekker The Boys-caps på hytta. Til finbruk. (Bare en liiiten klatt beis på lueskyggen.)

Kamilla fra Kamilla og tyven. Dennis Storhøy og Morten Harket og greier. Søt sak.

Ja! Siggen som nå har blitt lege uten grenser. Kunne godt ha beholdt det håret, synes jeg..

.

Mer om disse og flere 80- og 90-tallskjendiser kan du lese her. Ellers vil jeg (med det samme vi er på åttitallet)benytte anledningen til å minne om at Orions belte går på NRK1 neste tirsdag. Menn etter min smak, det. Michelet, Jordal og Ousdal - hiv og hoi!:)

Adventskalenderen 2009!

Tradisjonen tro kjører jeg også i år en veldig amputert adventskalender på bloggen min. Inspirert av Anette, nok en gang. Oooog - same as last year, James - også i år er det et knippe fordums helter jeg vil ha navna på. Aner ikke hvem disse menneskene er, sier du? Ååå, joda! Godt mulig at du har vært småbetatt av et par av dem også. Jeg har.

Frågan er altså: hvem er disse fire menneskene? Førstemann/-dame med full pott får hmm... ei heimestrikka kopplørv, kanskje? Det er ikke tull, altså! De heimestrikka kopplørvene er de beste! Æresord. (Det er dessuten akkurat overkommelig for ei som meg.)

Lett, ja? Lykke til!=)

Frem fra glemselen ehh..III? IV?

Ja, det var en gang en serie.. Og jeg mener å huske at vi har kommet til nummer III? Medfører det riktighet, mon tro? IV kanskje? Jeg er neimen ikke sikker. Anyways, jeg har i løpet av de siste dagene dumpet borti noen ord jeg har kommet fram til at jeg liker ganske godt, men som jeg litt for sjelden hører eller ser på trykk. Ordene benyttes vel helst om man har behov for å omtale noen i negative ordelag.

Dagens første ord hørte jeg (så vidt jeg husker) første gang i filmen Reisen til julestjernen, og ordnett.no gir oss definisjonen:

taskenspiller -
1 ( hist. el. om utenl. forh.) tryllekunstner; markedsgjøgler
2 bedrager; sjarlatan
Etym.: ty., av uttr. aus der Tasche spielen spille ut av lommen

Sjarlatan er forøvrig også et ganske herlig ord. Og de andre:

fusentast -
"Fus" kommer av norrønt "fùss", som betydde brå, framfus, pågående, dumdristig. En fusentast er derfor ganske riktig en brå, pågående, dumdristig person.

Se forøvrig kilden her.

lurendreier -
person som svindler og bedrar

Det siste der var vel rimelig opplagt? Og det brukes kanskje mest av de tre? Jeg liker disse ordene jeg, altså.. Jeg gjør faktisk det.


(overogutknut. jegharikkenoeannetåkommemedidag.)

Tingmangel

På Ting (forøvrig en ny favoritt) tidligere i dag:

Den kravstore kunden: -Ehh.. hei. Æ lure på om du har sånn kjøleskapspoesi, æ. Sånn magneta med ord, vettu.
Den überurbane osloduden med knekk i håndleddet bak disken: -Selvfølgelig, selvfølgelig!!
(Sceneanvisning: Den überurbane viser den kravstore magnetene.)
Den kravstore kunden: -Ehh.. ja, men æ lure på om du har det på nynorsk?

Ikke vet jeg, men muligens trodde den überurbane at jeg sa noe sånt som: -Ehh.. ja, men æ lure på om du har lyst te å dans jenka med mæ opp Nordre æ. Naken. Innsmurt i tjurru?

Ansiktsuttrykket hans tydet i hvert fall på at han hadde fått et spørsmål i ca. den gata der. Det gikk uvanlig mange sekunder før han sluttet å se på meg og åpnet munnen til et: -Beklager. Men jeg skal notere meg det. Virkelig.

-Yeah, right, tenkte jeg. Med gåseøyne. Lurer veldig på hva han tenkte... Hm. Han om det.

Og til nissen: Jeg ønsker meg nynorsk kjøleskapspoesi til jul. Jeg vet nemlig at det finnes. Bare ikke i Trondheim.

Lyrikk er best
på nynorsk.
Ingen protest.

(Jeg er en modernistisk lyriker, nemlig. Rim er ut.)

Oooooi!

- En av en million bli truffet av lynet, men alle som en går vi på trynet..

synger Prepple på den siste Dumdum-plata. Jeg valgte (sånn reint bokstavelig, altså) å gjøre dette - gå på trynet - i den ene norsktimen i dag. Eller altså, for å være presis: jeg snubla i prosjektorledningen OG pc-ledningen, men redda meg inn siste sekund og unngikk direkte trynings. Det jeg ikke klarte å unngå var derimot å rive med meg den f l u n k e n d e nye, bærbare jobbdataen i fallet. Fra kateteret og rett i gulvet! Rett i spagaten! Den blottla et vingespenn jeg aldri har sett maken til, og landa but of course med skjermen ned.

I etterkant, etter lyssky forhandlinger med elevene om at what happens in room 3, stays in room 3 (mot lovnad om høyeste karakter i sidemål til alle sammen, såklart)*, våkna dataen til liv igjen og vi fikk sett det vi skulle se.

Senere kom det fram at det som overraska og imponerte elevene mest i denne situasjonen var mitt relativt beskjedne valg av kraftuttrykk. -Å, kjære mæææ!!, var tydeligvis ikke kraftig nok situasjonen tatt i betraktning. Når slike ting skjer får med andre ord selv en lærer dispensasjon til å smelle på med mer ramsalte salver, ifølge denne gjengen.

Den overlevde. Dataen, altså. Jeg priser den som prises bør, og satser på at nettopp min pc egentlig er en katt i forkledning. Det kan komme godt med, kjenner jeg. (Er ikke overraska over at dette skjer, med andre ord. Æ e litt sånn der rafsen, som dem si heim..)



* lygarkors!

Mikkel og meg

I helga løy jeg. Jeg spradet på Wenche Fossisk vis rundt med en sølvrev/kanin/katt/ulv fra Kappahl rundt halsen, og understreket både hyppig og kraftig at den selvfølgelig var falsk, siden jeg er i mot pels.

Det er altså ikke sant. At skinnfella var falsk er sant, men at jeg er antipels-Brigitte Bardot i sinn, er ikke sant. Jeg løy på meg litt politisk korrekthet der, gitt. For hvis jeg går djupt i meg sjøl og er ærlig, så er sannheten at jeg ikke har så veldig mye i mot pels. Sånn i seg sjøl, altså. Pelsnæringa er en ting, pels i seg sjøl noe anna. Ja, jeg innser at det er noget naivt sagt, men frittgående pels ser jeg ingenting galt med. Pelsfarmer på den annen side: dem kunne vi mer enn gjerne vært foruten, etter mi mening.

Men det er altså en frittgående sak jeg har bekledd min skalle med på dette fotografi. Det herlige med denne tidligere vitale rødreven er at den er fra tidlig -80-tall (eller hva, mamma?), at det er onkel Ivar som er revedödaren, og at mamma i sin tid sendte dyret til pelsmaker Evensen i Trånnhjæm som sydde en lue av den. Og reven var en typisk frittgående husdaling, vil jeg tro, som levde glade, feite dager på Husdalsfjella inntil den ble lue. Så jeg bærer den med relativt ren samvittighet, jeg. Eller "skal bære" er kanskje bedre.. Jeg vet nemlig ikke om jeg tør. Eller om den er kul?

Så altså: hot or not? In er det tydeligvis, men det ser vel vitterligen ut som eg kjem frå Russland med kjærleik? Eller hur?

Og btw: Ta min korte spørreundersøkelse i margen til høyre. Det vil gjere meg so glad, so glad.

Lyst på?

Ikke? Sikker? Vel, jeg skal ikke påstå at jeg har det jeg heller, sjø. Og dette uttrykte jeg vel i rimelig tydelig ordelag for et par uker siden. Tema på norskkurset var mat, og studentene fortalte om mat de savnet i Norge. Blant de nederlandske studentene var det bred enighet - konsensus - om at sjokoladestrø var sårt savnet. Ikke et nederlandsk øye var tørt, og jeg formelig så vannet i munnen på dem under denne diskusjonen. Jeg prøvde flere ganger å påstå at: "jo, vi har da vel sjokoladestrø i Norge også", men dette nådde på ingen måte inn. Det var ikke sånn sjokoladestrø de mente, det måtte jeg da forstå! Ikke kakestrø, ikke topping, men påleggsjokoladestrø.

Til tross for at jeg synes Nugatti er digg: de sleit med å overbevise meg om at dette er det beste i verden. Kakestrø på brødskiva? Der går grensa.

Men de er søte denne gjengen, altså. Kjempesøte! I dag hadde de med gave til meg... Flybåren sjokoladestrøssel fra Holland. Puur chocoladehagel.

Matpakken min i morra blir av den spennende sorten. Rapport kommer.

:)